Nr mamma spiller Pokmon GO....


 

Suksessen til Pokmon GO overrasket alle, selv Niantic og Nintendo. Spillet har sltt det som kan sls av interessante rekorder, p bde nedlastinger og aktivitet. Jeg digger spillet, noe som kanskje ikke er noen overraskelse da jeg var en stor Pokmonnerd da jeg var ung. Jeg samlet kort, spilte Pokmon Stadium, Pokmon Snap og lekte meg gjennom Pokmon Bl og Slv sikkert 15 ganger. 

Da mamma begynte spille Pokmon synes jeg det var ganske kult. Hun burde ha vrt et offentlig kjent forbilde. Ikke bare er hun verdens beste og mest stttende mamma, men hun har brukt utrolig mye energi p sette seg inn i og forst det vi nerdete ungene hennes er interesserte i (som for eksempel da hun hrte p meg i en time for forst hvorfor Olofmeister sin boost var ulovlig under CSGO DH Winter 2014).

N har hun alts begynt spille Pokmon GO, og det er ingen tvil om hvor spillavhengighetstendensene mine kommer fra. Jeg har ftt meldinger kl 07.30 om hvilken gym hun burde velge, og at hun flte at personligheten hennes matchet litt mer med Team Valor enn med Team Mystic og hun har dratt med seg stefaren min p timeslange turer for fange Pokmon. Nedenfor har jeg hentet ut et fint lite utdrag fra en av de mange samtalene vre som omhandler Pokmon GO.


 

Heia mamma - mtte du bli den beste Pokmontreneren av dem alle <3 


 

6 tegn p at Ratchet and Clank er et godt spill

*Spillet er sponset*



 

Samboer satt i ekstase i sofaen da installasjonen viste 100 %. For ham var dette en del av barndommen. Selv har jeg aldri spilt Ratchet and Clank, s mine inntrykk kommer fra to uerfarne yne som aldri har hatt noe forhold, eller finner noe sjarm i hva jeg husker fra jeg var yngre. Nedenfor har jeg listet opp ti ting jeg merket meg ved spillet.

1. Du begynner mimre om de gode gamle favorittspillene som vi kidsa som er fdt p slutten av 80- og starten av 90-tallet koste oss med. For meg gikk det s langt at jeg vurderte f tak i en Playstation 1 og se om noen av de gamle spillene var s morsomme som du husket dem.

2. Du tenker at det er litt smteit med s mye duppeditter og oppgraderinger p alt mulig utstyr, frem til du prver deg med vpenet Pixelizer, som gjr alle fiendene dine til PIXLER! Fantastisk morsomt, og det var definitivt ikke undvendig eller teit. Pixelizer og Jetpack var alt jeg trengte for totalt forelske meg i alle vpen og utstyr.

3. Du synes racingspill og spesielt bilspill er teit, men sekundet du konkurrerer mot ti andre tullinger i Ratchet and Clanks racingdel s sitter du med kontrollen helt utstrakt fra kroppen og beveger hele kroppen i de krappe svingene.

4. Du klager over at ingen lager gode flerspillerspill lenger, men tenker etter ha spilt i rundt 10 minutter at dette spillet er perfekt spille sammen med hele familien. Selv om det bare er en som styrer av gangen, s er det fint mulig bytte p, slik som samboer og jeg gjorde.

5. Du vurderer kalle det neste kjledyret ditt for Ratchet, han er jo s st, men s kommer du p at "Ratchet" ogs er et begrep for noe annet: Takk til Urban Dictionary for en spot-on definisjon: "Ratchet is If Ghetto and Hot Shitty Mess had a baby, and that baby had no father, and became a stripper, then made a sex tape with an athlete, then became a reality star!" 

6. Du tar deg selv i le godt og lenge hver gang du kaster ut en "Groovitron". Til info er Groovitron en diskokule du kaster ut som fr alle fiendene dine til stoppe for ta seg en dans. Alle de ulike fiendene har forskjellige danser og det hele er latterlig morsomt se p! (Det er verdt se videoen under)

Jeg sliter litt med plukke ut noe negativt ved spillet. Det er varierte og morsomme ting gjre. Nye oppgraderinger gjr at det er nye ting mestre hele veien. Historien er sjarmerende og har humor for bde store og sm. Det er kanskje litt "enkelt", men samtidig er det jo et spill som skal fungere for familien. Det mest irriterende var flykontrollene som er relativt lite intuitive (det er bare en aktiv analog til styre retning, og kamera flger bare automatisk etter). Alt i alt er Ratchet and Clank et supert spill for store og sm. "Lille" Jediwhale kommer definitivt til kose seg videre med dette de neste dagene. :) 

 

 

 

The Division: Jeg dreit meg skikkelig ut

Spillet er sponset

Jeg spilte meg gjennom den pne betaen (som selvsagt var alt for kort, etter min mening) og har gledet meg veldig til lanseringen av fullversjonen av spillet. Da jeg fikk muligheten til anmelde spillet hylte jeg selvsagt "JA TAKK!!". 

The Division gr ut p at du som agent i "The Division" skal bygge opp New York etter katastrofen under amerikanernes favoritt shoppingdag; Black Friday. Du kastes inn i et kaotisk Manhattan og m gjennom et spekter av ulike typer oppdrag for f igang ulike avdelinger som skal hjelpe byen komme seg opp p beina igjen.

Noe av det som fanget meg mest med spillet er at det er utrolig godt tilrettelagt for spille mange sammen. Sosial gaming med katastrofe som tema er mer enn nok til fange min interesse i mange timer, og mange mange flere vil det bli! The Division er et spill jeg ikke tror jeg kommer til legge fra meg s lett. Etter ha gjennomfrt historien, funnet alle telefonene og de savnede personene er det selvsagt hundrevis av timer moro i Dark Zone. 


 

Dark Zone: Jeg dreit meg skikkelig ut

"Help, guys, I'm by some sort of helicopter and everyone is putting stuff on some sort of line. What do I do. Will these guys kill me? Do I kill them? Guys? Guys?".

I min frste time i The Division forvillet jeg meg inn i Dark Zone. Som en relativt sosial gamer satt jeg sammen med en strre gjeng p Team Speak og hylte desperat ut "Help, guys, I'm by some sort of hellicopter and everyone is putting stuff on some sort of line. What do I do. Will these guys kill me? Do I kill them? Guys? Guys?". Det jeg ikke visste var jo at ingame mikrofonen min ikke automatisk var sltt av, som jeg er vant med, som frte til at de ti andre som sto rundt meg i "Extraction point" lo svrt godt av denne nooben (som de selvsagt trodde var en ung gutt).

Jeg har ikke prvd meg s mye her enda, men den smakebiten jeg fikk under betaen gav absolutt mersmak. 

Oppsummert vil jeg si at Ubisoft inviterer spilleren til ta del i katastrofen i New York p solid vis. Visuelt er spillet slende vakkert med mange omrder som er enkle kjenne igjen selv for en som bare har vrt turist i "The big apple" et par ganger. Det visuelle byr p sjarm og realisme, hvor det er bygget baser i historiske bygg, og i kloakken, alt etter hva som er praktisk. 

Gameplay er spennende og variert, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Dark Zone er intenst og morsomt spille sammen med gode venner, eller tilfeldige mennesker. Det kicket man fr av vre "Rouge" er nesten litt mye av det gode, men absolutt en morsom opplevelse!

 Jeg vil gi et ekstra lite pluss for character creation. Selv om det ikke kan sammenliknes med Fallout 4 eller andre svrt detaljerte motorer. I en del spill kan du som oftest bare velge mellom superstore bryster eller megastore bryster og ultrakorte skjrt eller skjrt p lengde med et belte nr du nsker spille som kvinne. Men The Division har bare skikkelig bad ass agenter, uavhengig av hvilket kjnn man er.
(Alts - se hvor R denne dama ser ut!)

Denne anmeldelsen blir ikke S lang, men det er definitivt ikke det siste innlegget om The Division som vil bli lagt ut p min blogg.

 

 

Den vakreste spillopplevelsen

Da jeg la fra meg PS4 kontrollen og var ferdig med Life Is Strange flte jeg meg tom og trist. P samme mte som dajeg la fra meg siste bok i Game of Thrones serien, eller s siste episode avDexter eller How I met your mother.Dette spillet har virkelig satt spor.

Life Is Strangeer ulik noen annen spillopplevelse jeg har hatt. Og dere, dette trenger spillverden. Spillet Life Is Strange viser bredden og mulighetene ved skape, spille og se pspill. Jeg er overbevist om at dette spillet kan smelte hjerter hos selv de strste spillskeptikerne.

Spillet handler om fotografistudent Max Caulfield som midt i en klassetime fr kraften til spole tiden tilbake. Spillet gr ut p ta valg i Maxs liv. Som spiller ble jeg overrasket over hvor gode utviklerne har vrt til skape komplekse og troverdige karakterer. Man fr fort medflelse for karakterene, og nsker deres beste (eller vrste, alt ut i fra hvem det er snakk om).

Det som gjr spillet s utrolig vanskelig, p tross av at kontrollene er helt ukompliserte, er at det i motsetning til andre spill jeg har spilt, er veldig vanskelig forutse hvilke flger de ulike valgene du tarfr phistorien. Her gjelder det ta seg god tid til utforske og lete etter detaljer; det kan avgjre hvem som fr leve, og hvem som dr.

Max Caulfield er en tenringsjente som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Hun har et nske om alltid gjre det rette for alle. P et punkt tok jeg meg selv i google hvordan jeg kunne endre utfallet av ett av valgene jeg tok, fordi at det rett og slett var skikkelig kjipt leve med. Jeg fant ut at jeg kunne ha endret utfallet, og vurderte starte episoden p nytt, for gjre det riktig, men jeg var nysgjerrig p se hvordan dette utviklet seg videre.

Historien er utrolig sterk, og karakterene er de mest troverdige jeg har sett i et spill s langt. De har en gjennomtenkt fortid, fremtid, egne ml, og pvirkes i utrolig stor grad av det som skjer rundt dem. Spillet byr p s mange muligheter med vakker dialog, vakre bilder og ssammensatte karakterer som gjr at jegvirkelig flte et sterkt behov for gjre alt jeg kunne for hjelpe dem.En liten ekstra hyllest for at det IGJEN er Square Enix som er utgiver av enda et spill som faller veldig i smak hos meg.



#spillmagasinetreview

King's Quest: En helt annerledes spillopplevelse



Tilfeldigvis kom samboeren min over "King's Quest" som var et av mnedens spill p Playstation Plus. Etter at han hadde spilt i 20 minutter huket han tak i meg og sa at DETTE kom jeg til like. Og han tok ikke feil!

Det frste King's Quest ble utgitt i 1984. Den nye utgaven av King's Quest er et puzzle-spill med fem planlagte kapitler (to er lansert s langt). Historien er bygget opp rundt King Graham som forteller historier om sitt liv, og hvordan han ble konge, til barnebarna. Kontrollene er veldig enkle manvrere (s enkelt at selv svigermor som ikke har holdt i en spillkontroll siden NES, uten utfordringer klarte komme seg videre i spillet).

King Graham, troll, gter, gjetting, dyktige stemmeskuespillere og en god dsj med sjel skaper en utrolig god spillopplevelse.

(Kings Quest 1984)

+ Story: Det er et fantastisk, cinematisk eventyr. Du pvirker selv storyen i ulike retninger ut i fra hvilke valg du tar.

+ Artwork: Spillet ser helt magisk ut! Det er annerledes og vakkert

- Kun lansert to av kapitlene s langt

Spillet passer for bde store og sm. Vakre farger, og spennende historie

Karakter: 6

#spillmagasinetreview #karakter6

Jeg har tydeligvis vrt snill jente i r





MED Darth Vader p! Det var mildt sagt et "jaw drop" moment. S langt har vi spilt oss gjennomOutlast (jeg lurte brdrene mine til spille, slik at jeg kunne sitte med pute foran ansiktet mesteparten av tiden). Vi fikk Dying Light, som jeg har gledet meg til spille, og selvsagt Battlefront.

Selv om jeg de siste rene har vrt mer aktiv p PC-fronten enn p konsoll, var konsoll min introduksjon til spill. Frst NES, s N64, Playstation 2 og Wii. Det er noe "ekstra" sosialt med sitte i sofaen sammen med kjresten ogspille sammen, eller bytte p spille.

Har du noen tips til hva jeg br spille? Kommenter her, eller tweet meg @tcwinger.

PS. Selv om jeg er veldig entusiastisk i dette innlegget, er det ikke p noen mte betalt eller stttet av noen andre enn julenissen.



Skins gjr CS:GO til verdens beste spill!



Da jeg leste MsHildur90s innlegg CS:GO er tragisk, smilte jeg for meg selv. Hun baserer pstanden om at "CS:GO er tragisk" ut i fra at det selges skins som ikke egentlig har noen verdi. Jeg er selvsagt helt enig i at det er latterlig bruke titusenvis av kroner p skins, men det er et par utrolig viktige faktorer som ikke nevnes.

1. Envirtuellkonomi

Markedet rundt skins er utrolig interessant! ForCS:GO-spillerne er dette faktisk en god mte f forstelse for grunnleggende samfunnskonomi p.Det hele baserer seg p tilbud og ettersprsel. Spillerne erfarer selv hvordan tilgjengelighet og popularitet pvirker prisene. Dette er det frste du lrer i ECON1210, som er introduksjonsfaget til samfunnskonomi ved Universitetet i Oslo.

2. Et levende spill

Gjennom disse fiktive, fargerike vpnene har ikke bare Valve skapt en moderne og brekraftig forretningsmodell som srger for at utviklerne har penger til oppdatere og holde spillet i live. Dette gjr at spillets oppdateringer skaper overskrifter i 2015, nesten fire r etter lanseringen av Global Offensive som er det femte spillet (om du inkluderer CS:CZ Deleted scenes) i serien til Counter-Strike. Det frste spillet kom i 1999. Hvor mange andre spill kan skryte p seg fortsatt VOKSE i antall spillere etter ha eksistert i 16 r?

3. E-sport

De som flger CS:GO e-sport vet at en "major-turnering" er det strste og mest spennende som skjer. Det samler millioner av seere p Twitch, og tusenvis flger kampene live fra arenaen. Det som kjennetegner en "major" er at Valve selv hever prispotten, som ved de siste arrangementene har ligget p 250 000 amerikanske dollar. Dette er penger som kommer fra at viengasjerte spillere kjper skins.

Bilde verste i innlegget tok jeg selv under ESL One Cologne i august, hvor vi var rundt 15 000 som satt i Lanxess Arena. Dette er 15 000 turister i Kln i lpet av en helg, 15 000 mennesker som bor p hotell, spiser p restauranter og legger igjen penger - dette har ogs en samfunnsverdi. Turneringene hadde helt sikkert eksistert uansett, men Valves tilstedevrelse bde p turneringer, og ved at de fortsatt gjr endinger som pvirker spillet, har mye skyldes de inntektene de fr gjennom disse fargerike, poenglse skinsene.

S MsHildur, jeg anbefaler deg ta deg en runde til med CS:GO! Det er et utrolig morsomt og sosialt spill som blir vanskeligere jo bedre du blir.

Under er to av skinsene jeg er stolt av ha brukt penger p. Jeg har stttet en industri som yrer av entreprenrskap og innovasjon. (Disse kommer fra "cases")



En spoilerfri kjrlighetserklring




(Bilder: StarWars.com)

Star Wars har vrt en del av livet mitt siden foreldrene mine kom hjem med VHS-settet med de tre frste filmene en gang p slutten av nittitallet. Jeg var p den alderen hvor jeg egentlig var litt for ung til forst filmene, og hadde en lillebror som spurte "hva betyr det?" hvert minutt, men vi s dem, og vi elsket dem. Det ble vr frste introduksjon inn i fantasy/sci-fi universet.

Neste triologi, eller "prequel" falt ogs i smak hos meg. Det virker som at det har blitt "trendy" mislike "The Phantom Menace", men som niring synes jeg det var fantastisk med pod-racing og med Jar Jar Binks, samtidig som Darth Maul er en av mine favorittskurker med sitt ddskule double-bladed lyssverd. Resten av filmene s jeg p kino med venner eller familien, og har sett dem gang p gang i ettertid.

Mange har nok liknende minner og historier fra Star Wars-universet, og det er nok derfor filmen skaper s skyhye forventninger. For min del har jeg gledet meg, fulgt med p nyheter og trailerslipp, vrt skeptisk til at "han rare som til de grader har spesielle seksuelle holdninger" i Girls skal spilleKylo Ren. Rundt tre uker fr jeg skulle se filmen gikk det opp for meg atdet var en mulighet at filmen var drlig. Fra det tidspunktet bestemte jeg meg for ikke lese noe mer om det, ikke se noen flere trailere, og tror jeg er fornyd med det (jeg vet ikke egentlig hva jeg gikk glipp av), men frykten for f vite for mye, ha for hye forventninger gjorde at jeg gikk inn i kinosalen uten forvente for mye eller for lite.

Jeg er kanskje en ukritisk, Star Wars elskende, jedihval; men for meg overleverte Star Wars: The Force Awakens.Star Wars fortid er noe av det som gjrThe Force Awakens s god. Filmen er en fantastisk kombinasjon av elskede karakterer, gamle referanser og de nye karakterene som overrasker svrt positivt.

Hovedrolleinnehaverne viser oss en ny side av "The Force", en mer uskyldig, tvilende side, og roboten BB-8 sjarmerte meg fra frste scene. Daisy Ridley som "Rey" og John Boyega som "Finn" imponerte stort, og jeg gleder meg til se deres utvikling, bde som skuespillere og som karakterer i Star Wars universet.

De tre frste filmene Lucas laget kan bare bli laget en gang. De er fulle av nostalgi, sjarmerende (men p sin tid innovativ) teknologi. Star Wars: The Force Awakens leverer et moderne filmatisk eventyr med overbevisende karakterer og en spennende historie i universet som er umulig mislike. Filmenavslrer noe, men ikke alt; noe som gjr at jeg allerede gleder meg til neste film.

God fornyelse!

Karakter:

#spillmagasinetreview #karakter6

Anmeldelse: Just Cause 3



La meg bare f sagt en ting frst: Grafikken -- WOW! Spillet utspiller seg i det fiktive Medici, som med unntak av en haug med eksplosjoner og diktatur ser ut som det perfekte feriested. Jeg er veldig fornyd med at jeg fikk spilt spillet p hyestekvalitet uten at PC-ennlte, for spill er VIRKELIG eksepsjonelt vakkert!

Gameplay:

Som en som har brukt hundrevis av timer p ging rundt i diverse MMORPG-univers var det veldig forfriskende kunne "Grapple", stjele en bil (selv i fart), fly helikopter, kjre bt eller vannscooter, man gr stort sett aldri, og det passer meg helt fint!

Spillet handler om den mega hardbarkaRico Rodriguez som er tilbake i hjemlandet etter diverse oppdrag utenlands. Spillet gr kort fortalt ut p sttte opprrerne, og f diktatoren fjernet, noe Rico lser ved "blow shitup".


Spiderman i paradis?

Personligheter:

I disse dager er det ikke akkurat langt mellom spilltitler hvor vi finner uddelige muskelbunter med tredagersskjegg og null personlighet. Dette er jo selvflgelig ogs spill nummer tre i rekken, og Just Cause 3 skal ha for at de virkelig drar "uddelig muskelbunt" HELT ut. Rico er barskere enn de barskeste alternativene, og er nrmest uddelig - men bare "nrmest". Jeg gikk p noen smeller (bokstavelig talt)..

Ellers er karakterene i Medici sjarmerende og autentiske med interessante aksenter, men helhetlig er det lite originalitet i karakterene

Mitt inntrykk:

Litt ensidig gameplay, men med s sykt mye utstyr/kjrety at det er fortsatt er moro. Jeg flte meg tidvis som den lille drittungen i barnehagen som dela lego-verkene til de andre ungene oggodtet meg. Jo mer det sier "ka-boom", jo bedre.

Et minus eroppsettet, som jeg synes var litt rotete. I de aller fleste spill finner du "kart" ved trykke p "m" p tastaturet, men i Just Cause 3 mtte jeg innom TAB, og bytte fane. Litt tungvint nr du har stedsans lik 0.

Et pluss var "highscore-funksjonen". Jeg ender ofte med ikke fullfre enspillerspill fordi jeg kjeder meg i lengden, men i Just Cause 3 konkurrerer du hele tiden med andre med haugevis av highscores med alle andre som spiller samme spill, og da overgr konkurranseinstinktet det meste annet. Heldigvis en selvtillitsboost for meg f spillet tidlig, slik at jeg ikke havner p plass 500.000.

Oppsummert vil jeg si...

Just Cause 3 er et godt spill for sin tid, det er morsomt spille, og det er vakkert laget.Utseendemessig er det en klar 6, men p grunn av repetitivt game-play, og irriterende interface s fr den en 4.

#spillmagasinetreview #karakter4

Gameband: Fremoverlent og moderne, men.



Kort fortalt er Gamebandet armbnd som inneholder Minecraft-spillet, og din egen verden. Den har et tft lite display som viser tid, dato, en animasjon som du kan velge selv.

Min frste opplevelse er at det ser veldig kult ut! Fin og eksklusivinnpakning, visuelt pent bnd med en Redstone-liknende detalj som er umiddelbart gjenkjennelig for de fleste som har brukt noen timer i Minecraft-universet.Produktet har en140 pixel LCD skjerm, som du kan personalisere ved bruke programmet Pixelfurnace(som selvsagt er inkludert i programvaren som pnes "automagisk" nr du plugger Gameband inn i USB-porten.

Jeg digger ideen! "Wearables" mter supersuksessen Minecraft; dette M det jo st hyt p mange unges nskelister. Teknologien oppleves som veldig rask og enkel. Nr du plugger armbndet inn i USBen, starter og kan mest sannsynlig brukes feilfritt av selv de yngste PC-brukerne. Det er positivt at Gameband ikke krever noen "ekstra tilkoblingskabel" for koble den til PC, som du m ha til en del andre "tekniske armbnd".

Litt stort?

De kunne med fordel ha laget et Gameband som var justerbart. Som langtidsbruker av Fitbit Flex og eier av et nesten unaturlig tynt hndledd er det sikkert plass til begge mine hndledd i ett Gameband strrelse Large. Det finnes riktignok to strrelser, og jeg har av en eller annen grunn den som er L, men mulighet for justere hadde uansett vrt en flott funksjon. S OBS OBS. Pass p at du kjper riktig strrelse! En strrelse "small" passer nok til de fleste barnehender.

Oppsummert


Blir den faktisk BRUKT til det den er tenkt, eller blir den i hovedsak et trendy tilbehr? Jeg synes det er en god fortsettelse p "wearable-trenden", og jeg tipper det er haugevis med kids som hper det ligger et Gameband under rets juletre.

Annonselenke:Her kan du kjpe Gameband


#spillmagasinetreview #karakter4

Dette er mitt onlineliv: Bekjennelser fra en sosial spillnerd



"Thea, du er jo en utrolig sosial person - du m jo ut treffe folk!"

Dette er en setning jeg hrer ofte, og det er sikkert mange andre med en spill eller datahobby som fr hre det samme. Sannheten er; ja, jeg er relativt sosial og tro det eller ei, jeg kan fint dekke hele"sosialbehovet"uten forlate leiligheten!

En misforstelse som gr igjen blant "ikke-gamere" er at det er asosialt spille. Sannheten er at de som definerer seg som "gamere", ofte er veldig sosiale p en eller annen mte. Personlig spiller jeg helst MMORPG(Guild Wars 2), FPS(Counter-Strike) eller survivalgames (H1Z1), alle disse spillene er spill jeg stort sett aldri spiller alene. Nr jeg forteller at jeg ikke spiller alene, betyr ikke det at jeg sitter i samme rom som dem jeg spiller med, men at jeg bruker Skype eller Teamspeak, og har en eller flere venner som jeg kommuniserer med.


Counter-Strike, som jeg bruker flest timer p per uke, kan sammenliknes med spille fotball med vennegjengen; jo mer du kommuniserer, jo bedre. Vi prater om alt og ingenting, strategi, hvor motstanderen er, vi ber om sttte nr motstanderne kommer, heier p hverandre i dueller, kjefter p hverandre nr vi er frustrerte og jubler sammen nr vi vinner.

"Internettvenner" er ikke ekte venner

..."Men du har jo ikke truffet vedkommende engang!"

For mangeer det kanskje vanskelig forst at et vennskap, eller til og med kjrlighet kan oppst p nett.Fra jeg var 13 r gammel har jeg spilt online i en eller annen form. Jeg startet med det tekstbaserte gangsterspillet Bootleggers. P Bootleggers ble jeg kjent med en haug med folk fra hele verden. Noen av dem har jeg truffet flere ganger, og har daglig kontakt med den dag i dag - mer enn 10 r senere. I en alder hvor det er mange store sprsml man fler man m svare p, var det utrolig deilig ha et fristed hvor jeg bare kunne vre meg selv, uten forventninger til hva jeg burde gjre med livet mitt, hvem jeg burde henge med, hva jeg burde ha p meg. For meg var det en trygghet at jeg kunne prate med noen som nsket meg godt uten vre bekymre meg for hvordanvedkommende ville behandle meg da jeg fortalte dem noe vanskelig, og i realiteten var dette noe som gjorde at "nettvennene" i tenrene mest sannsynlig visste mer om hvem jeg var, hva jeg nsket og hva jeg bekymret meg over enn de som var fysisk nrmest.

Den dag i dag er noen av de viktigste, og mest givende aktivitetene i mitt liv p nett. P jobb har jeg de siste mnedene vrt prosjektleder for SPMG, og blitt kjent med en dyktig kar som n skal drive skuta. Bernt Erik bor i Snsa, og vi har ikke truffet hverandre en eneste gang, men har allikevel blitt gode venner gjennom timesvis av planlegging, Skypemter og chatting.

Jeg er med drive myXMG, en e-sport organisasjon hvor vi er frivillige fra alle verdenshjrner. Dette er folk jeg virkelig DIGGER jobbe sammen med. Britiske Seif som prver lre seg norsk og er R p sosiale medier, amerikanske Lisa som har en sylskarp penn og driver med rollerderby, og Luka som bor i Tyskland er en av de viktigste kreftene bak myXMG. Vi har lag fra Danmark, Sverige og Norge, og jeg har aldri truffet noen av dem - men de er allikevel noen av de menneskene jeg setter aller strst pris p, i tillegg til samboeren min selvflgelig, som jeg ogs traff p nett.

S hva er egentlig et EKTE vennskap?

Selvsagt er det viktig ha et sosialt liv utenom internett ogs, og jeg er veldig veldig glad i de vennene jeg har fra oppveksten, studier og gjennom jobben. Men ikke undervurder de skalte "nettvennene", det er en haug av morsomme, intelligente og genuint snille mennesker der ute, som har levd totalt ulike liv fra det jeg har gjort, og det er s GY bli kjent med folk som har et helt ulikt syn p livet - vi har s mye lre av hverandre! Disse menneskene hadde jeg aldri truffet om det ikke var for spill-interessen vi deler.

Les mer i arkivet Juli 2016 April 2016 Mars 2016
hits